Kolbein Falkeid

Jeg var på gruppe med Kristine, og Jan Kristian. Vi hadde fått som oppgave å ha en kort presentasjon om Kolbein Falkeid og hans bidrag til lyrikken.

Vi startet med å finne så mye informasjon som overhodet mulig om hans diktning. Dessverre for oss var det ikke altfor mye informasjon som lå på nettet. Likevel er jeg fornøyd med hvordan vi har tolket de forskjellige diktene, Jeg finner nok frem og øyeblikk i april. Vi bestemte oss for å tolke disse helt selv, uten noen form for hjelp. Det var gøy.

Vi presenterte for det meste hans bidrag i lyrikken, og fokuserte ikke så mye på hans barndom osv. Det virket ubetydlig å ta med det ettersom det skulle være en svært kort presentasjon. Vi skulle også kunne alt utenatt, uten noe manus eller liknende. Vi var så uheldige, og fikk ikke presentert første dagen. Dette medførte til at mye av stoffet var glemt til neste fagdag hvor vi skulle presentere. Likevel, var det artig å jobbe med dette. Det var en ny måte å få kjennskap til norske lyrikkere.

Mannen som elsket Yngve

Mannen som elsket Yngve er en film basert på en bok. En ung gutt kalt Jarle Klepp finner ut at han er homofil da han forelsker seg i sin klassekamerat Yngve. Hele filmen er et stort drama.

Jeg synes filmen som en helhet er nokså bra. Den er spennende, men har også en blanding av humor. Det er en reise tilbake til 80-tallet. Klærene, oppførselen, plakater, og språket, alt tilsvarte til det årstallet det skulle være.

Det jeg så som negativt var at noen scener var litt korte. For eksempel, da Jarle traff Yngve for første gang. Spør du meg er det en viktig scene og fortjente så absolutt mere tid på skjermen. Slutten av filmen var også veldig uklar. Det var mange spørsmål som ble hengende i luften. Jeg følte filmen var kun halvferdig, og manglet en sikkerlig slutt.

Uansett, var filmen som sagt som helhet absolutt godkjent.

3 fine blogger (ferdige innlegget)

"Ja, vi elsker..", er en veldig fin og ryddig blogg. Bloggen er skrevet av en svenske som for ett år siden flyttet til Norge. Han beskriver hvordan han opplever Norge som en nasjon, og han er veldig glad i å sammenlikne og finne forskjeller mellom våre to nasjoner. Han har mange bilder å korte paragrafer som gjør bloggen hans mer leservennlig. Likevel kan det bli ganske kjedelig lesning, siden bloggen er skrevet på svensk, og har ganske uinteressant innhold.




Petter Solberg sin blogg, er en blogg som passer de fleste; lite tekst og mange bilder. Morsom lesning er det også. Mest pågrunn av hans mange skrivefeil, men innholdet er likevel innterresant. Det at han er en norsk kjendis hjelper nok en del på lysten til å lese bloggen også.
Bloggen er ryddig, og det er lett å finne seg fram til innlegg. Det er nemlig et arkiv til vestre på siden som er veldig praktisk hvis du leter etter bestemte innlegg og bilder. Lange innlegg har han valgt å skjule, og viser kun litt av innholdet. Hvis du fremdeles ønsker å lese hele innlegget kan du trykke på knappen "Les hele".




På Hjortefot, er en blogg som er kun for de mest interesserte. Forfatteren skriver om sine egne opplevelser i villmarken. Med mange fine bilder og lange, fyldige innlegg, er bloggen veldig leservennlig. Jeg gjentar der i mot at det er lite interessant for folk som ikke er glad i naturen. Strukturen minner mye om Petter Solberg sin blogg; arkiv til venstre på siden og "les hele" funksjon. Det som jeg ser på som spesielt med denne bloggen er hans utrolige bilder, og jeg oppfordrer de fleste til å ta en titt på disse.

Ingen Tittel

Jeg sliter med å finne noe å skrive om. Nå som vi endelig har fått en nokså fri bloggoppgave, er jeg helt tom for ideer. Litt rart synes jeg.

Hvis jeg skal skrive om mitt forhold til lesning, så må jeg tenke meg litt om. Jeg har lest en del bøker i mitt liv, mest fantasi historier som er funnet opp av gale forfattere. Men nå de siste årene har det blitt lite lesning fra min side. Hvis jeg leser en bok er det mest sannsynelig skolerelatert. Med andre ord, veldig kjedelig lesning. Enkelte lærere har null innblikk i hva som interesserer meg og andre elever. De plukker bare ut deres egne favorittbøker og deler dem ut.
Deretter får vi i oppgave om å lage en presentasjon av boka hvor vi forklarer alt mulig.
Det er vanskelig å imponere en lærer som har lest den samme boka 100 ganger i forveien. Nesten automatisk vil læreren forvente at elevene er minst like fascinert og interessert i boka som han selv er. Å overgå læreren når han har lest boka flere ganger, analysert hver setning, og sikkert har en tatovering av tittelen på ryggen, er en så å si en umulig oppgave. Det er bare å glemme toppkarakteren, den vil ikke bli delt ut.

Alt i alt, har jeg ikke noe spesielt godt forhold til lesning for øyeblikket. Verken skolerelatert lesning eller fri lesning. Men egentlig leser jeg hver dag. Kanskje ikke i bøker, men på plakater, nettsider, og andre steder. Hverdagen er full av lesning, selv om jeg kanskje ikke helt er klar over det selv. For eksempel leser jeg sikkert ti ganger igjennom denne teksten før jeg publiserer den.

Hvordan skal jeg bli bedre i norsk sidemål?

I Norge har vi titalls forskjellige dialekter, alle med sine spesielle utmerkelser. Allikevel har vi kun to offisielle skrivespråk(om du kan kalle det for det): Nynorsk, og Bokmål. Jeg har selv vokst opp med å skrive bokmål.

Å forstå nynorsk har aldri vært et problem for meg. Det å skirve på nynorsk der i mot, er en helt annen sak. Helt fra starten av ungdomskolen har jeg hatt en negativ holdning til faget. Motivasjonen min har så og si nådd bunnen, og det gjør det betydelig vanskeligere å utvikle meg faglig. Har du noen gang jobbet noe med som virker hundre prosent meningsløst, noe du ikke er interessert i idet hele tatt? Kjedelig, ikke sant? Det er slik det føles. Høres kanskje litt dumt ut, men det er sant.

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi det er der jeg tror hovedproblemet ligger - motivasjonen. Jeg vil mest sannsynlig alltid se på nynorsk som det mest ubrukelige faget på skolen, så akkurat den delen er vanskelig å få gjort noe med.
Men det er andre måter å få motivasjon på. Det at norsk sidemål stiller på lik linje som matte, engelsk og andre fag, karaktermessig, er en motivasjonskilde. Uten en brukbar nynorsk karakter vil jeg nok ikke komme inn på studiene jeg ønsker etter videregående.

-------------------------------------------------------------------------------------------------

Men for å si det helt konkret, er det grammatikken jeg sliter mest med. Alle de rare endingene går i surr på meg. Pugging er vel den mest effektive løsningen her, selv om det er døds kjedelig. Men "No pain, no game", ikke sant?

Yes!

----