I Norge har vi titalls forskjellige dialekter, alle med sine spesielle utmerkelser. Allikevel har vi kun to offisielle skrivespråk(om du kan kalle det for det): Nynorsk, og Bokmål. Jeg har selv vokst opp med å skrive bokmål.
Å forstå nynorsk har aldri vært et problem for meg. Det å skirve på nynorsk der i mot, er en helt annen sak. Helt fra starten av ungdomskolen har jeg hatt en negativ holdning til faget. Motivasjonen min har så og si nådd bunnen, og det gjør det betydelig vanskeligere å utvikle meg faglig. Har du noen gang jobbet noe med som virker hundre prosent meningsløst, noe du ikke er interessert i idet hele tatt? Kjedelig, ikke sant? Det er slik det føles. Høres kanskje litt dumt ut, men det er sant.
Grunnen til at jeg skriver dette er fordi det er der jeg tror hovedproblemet ligger - motivasjonen. Jeg vil mest sannsynlig alltid se på nynorsk som det mest ubrukelige faget på skolen, så akkurat den delen er vanskelig å få gjort noe med.
Men det er andre måter å få motivasjon på. Det at norsk sidemål stiller på lik linje som matte, engelsk og andre fag, karaktermessig, er en motivasjonskilde. Uten en brukbar nynorsk karakter vil jeg nok ikke komme inn på studiene jeg ønsker etter videregående.
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Men for å si det helt konkret, er det grammatikken jeg sliter mest med. Alle de rare endingene går i surr på meg. Pugging er vel den mest effektive løsningen her, selv om det er døds kjedelig. Men "No pain, no game", ikke sant?
1 kommentar:
Jeg tror mye av nøkkelen til å lykkes med nynorsken er motivasjon. Det er liksom opplest og vedtatt at man skal være negativ til nynorsk. Hvorfor? Mitt tips er "Fake it till you make it"!
Legg inn en kommentar